Perception is everything

I en konflikt handler ikke PR-kampen bare om realitetene, men om inntrykket som skapes av dem; om å skape situasjoner der «the optics make sense», for å sitere salige Logan Roy.

Et konkret eksempel fra i dag: Overskrifter med fete typer i store medier om at Aschehoug innrømmer feil i boken om Marius Borg Høiby.

For alle dem som ikke leser seg gjennom saken, vil en sannsynlig tanke være: «Åja, da solgte han ikke kokain på Karl Johan allikevel».

Feilene som innrømmes handler imidlertid om det som i denne sammenhengen er teknikaliteter: bildetekster, antall pengeoverføringer, kreditering. Forlaget innrømmer ikke feil på de store, kontroversielle påstandene.

Allikevel er overskriftene i seg selv nok til at etterlatt inntrykk hos mange kan bli et annet. Narrativet om en bok med mye feil er plantet. Resultatet blir svekket tillit til innholdet i boken som sådan.

For skribenter og forlag er dette ubeleilig: Forsvarerne til Høiby, og kommunikasjonsapparatet hos motparten, har vært usedvanlig tungt og proaktivt ute for å forme inntrykket av at dette er en bok full av feil, rykter og halvsannheter.

Som case: Dette er et lite, konkret eksempel på hvor mye PR-kampen i konflikter som dette handler om inntrykkene som skapes, ikke nødvendigvis realitetene som ligger til grunn.

Noen huskepunkter

• Etterlatt inntrykk er konge
• Proaktivitet former narrativ
• Som rådgivere må vi ikke bare sikre at det vi kommuniserer er sannferdig og rett – jobben er å få målgruppene til å se det også.