Tar pressen menneskelige hensyn?

Det handler om grunnleggende prinsipper for mediedekning, ikke hva man måtte mene om noen av partene i rettssaken, og det som kommer frem der.

Vold i nære relasjoner er et viktig tema, som fortjener samfunnets søkelys.

Derfor: er det åpenbart at dette er en sak med stor offentlig interesse, blant annet fordi de fleste av de berørte selv har søkt oppmerksomhet, og at det forsvarer større grad av dekning enn tilsvarende saker i norske rettssaler? Ja.

Men: har det bikket over i sensasjonspreget minutt-til-minutt-dekning, ut over hva som kan forsvares av den offentlige interessen, og krav til saklighet? Ja.

Et sted går en grense for hva som handler om samfunnsinteresse, og hva som handler om sensasjon og underholdning. Den er nok krysset i mediedekningen av denne saken.

Den voldsomme interessen handler ikke nødvendigvis bare om det seriøse, alvorlige underliggende temaet. Men til en viss grad også om det som enkelt kan kalles en grafse-faktor.

Den form for dekning tjener ikke det viktige temaet vold i nære relasjoner.

Uansett hva som blir utfallet av saken, kan overeksponering – og underholdningspreget på dekningen – bidra til heller å normalisere temaet. Til å forflate det.

Det var interessant å følge Debatten som tok for seg nettopp presseetisk balanse rundt eksponeringen av denne saken. Redaktører fra VG, Dagbladet, NRK og Nettavisen redegjorde for deres vurderinger. Begge sider av debatten hadde gode poenger.

Samtidig: Lars Helle i Dagbladet påsto at dette minst av alt er underholdning. Det er nok en sannhet med modifikasjoner.