Hvem, ikke hvor mange

Noe har skjedd med fordelen som størrelse tradisjonelt har gitt i byråverdenen. Flere mennesker har ofte gitt en reell konkurransefordel. En større organisasjon har rett og slett kunnet ha flere folk på dekk.

Nå kan imidlertid én enkelt erfaren og kunnskapsrik rådgiver arbeide seg gjennom informasjonsmengder og løse oppgaver med en kapasitet som for kort tid siden ville krevd langt flere mennesker. Og det er fort juniorressursene det da er snakk om. Slik endres bildet av hva som kan honoreres og ikke.

Antall mennesker og timer har lenge vært en del av produktet i byråbransjen. Flere hoder har gitt større kapasitet. Større kapasitet har kunnet faktureres. Nå utfordres denne modellen på hva det er rasjonelt for en kunde å betale for.

Hvis en oppgave som tidligere krevde ti timer nå kan løses på godt under halvparten, er spørsmålet hva kunden skal betale for. Nå blir det viktigere enn noensinne å finne en modell for å prissette ekspertise, erfaring og strategisk og analytisk kompetanse. Og i mindre grad kapasiteten og timene som hittil har utgjort en stor del av kjøttvekta.

KI effektiviserer arbeidsmetoder, men fordrer samtidig ekspertisen som kan nyttiggjøre seg dette på beste måte. Dyktige rådgivere får et kraftigere verktøy, middelmådige først og fremst muligheten til å produsere mer.

Størrelse alene er i ferd med å bli et mindre konkurransefortrinn. Fremover vil hvilke rådgivere et byrå kan sette til å løse et kundeoppdrag bety mer enn hvor mange.